(Artikkel i DIN – Tidsskrift for religion og kultur nr. 4/2006)
Abstract
Astrology is a thriving tradition in Hinduism, and is closely related to the doctrine of karma. Theoretically they complement each other very well; karma represents a theoretical explanation for astrological influence, and birth horoscopes act as a practical application of the doctrine of karma. One believes that birth horoscopes correspond exactly with a person’s prarabdha karma, i.e. karmic debt to be paid in this life. At the same time, Hindus are trying to prevent negative astrological influence, which in theory hinders the moral justice to be accomplished. The article describes ways which astrologers believe they can examine a person’s prarabdha karma, as well as how they prescribe ways for their clients to modify and hinder negative astrological influence. On a broader level, the article discusses how astrology represents a popular and markedly concrete way of dealing with karma, and in doing so, sheds light on the broader issue of conceptions of karma in popular Hinduism.
—
Astrologi er en livskraftig tradisjon innen hinduismen, og den er nøye forbundet til doktrinen om karma. Artikkelen tar for seg hvordan astrologer anser fødselshoroskopet for å avspeile personens prarabdha karma, dvs. karmiske gjeld som skal nedbetales i inneværende liv, og videre beskrives ulike midler hinduer bruker for å forsøke å avverge negativ astrologisk innflytelse. Artikkelen belyser således en populær og påfallende håndgripelig måte å forholde seg til karma på, som i videre forstand kaster lys over det mer overgripende temaet om konseptualiseringer og praksiser knyttet til karma i hinduismen.
INNLEDNING
Det er store dimensjoner over astrologi. Denne spådomskunsten par excellence har vært praktisert på ulike måter i de fleste sivilisasjoner, og har dermed fått innflytelse i et større geografisk område og over et lengre tidsrom enn noen religion. Det dominerende synet på astrologi i den vestlige vitenskapsdominerte kulturkrets, er at den er en verdiløs, antikvarisk astronomi basert på absurde antakelser om virkeligheten. Bildet i India er imidlertid annerledes. Astrologien (jyotisha eller hora shastra) er både en del av den brahminske kjernetradisjon, så vel som en folkelig praksis som berører mennesker fra alle sosiale lag i hverdagen. Selv om det ikke skal stikkes under en stol at det eksisterer motforestillinger blant velutdannede og sekulariserte indere, som bl.a. kom til uttrykk i den opphetede debatten da astrologi ble etablert som eget fag ved indiske universiteter i 2001 (se for eksempel India Today 17.09.01), viser man i det store og hele stor åpenhet overfor astrologiske forestillinger og praksis. Astrologien gjennomsyrer på en slående måte sosialt og religiøst liv.
Denne artikkelen dreier seg om et område hvor astrologiens affinitet til hinduistiske forestillinger og praksis etter min oppfatning er særlig klar, nemlig doktrinen om karma. Det er ofte blitt påpekt at den i prinsippet er en hundre prosent rasjonell teodicé, ”som man høster, skal man så”. Imidlertid har det siden vedisk tid eksistert forestillinger som mer eller mindre motsier karmadoktrinen i sin rene form. Det kan nevnes forestillinger om at karma kan overføres, for eksempel fra far til sønn eller fra mann til kone. Videre kan dårlig karma bli kansellert ved hjelp av en rekke ulike bote- og avvergingsmidler (prayashcitta-, shanti-, vrata-ritualer), eller av Guds nåde, prasada. Man ser jo også at tragedier og vanskelige livsomstendigheter tidvis forklares ved hekseri og forbannelser snarere enn karma. Parallelt med karma eksisterer det også forestillinger om en slags ”skjebne” (daiva, dishta, bhagya eller qismat) som former ens grunnleggende livsvilkår. Selv om dette kan skape hodebry hos teologer og filosofer, ser det ikke ut som hinduer flest tar nevneverdig notis av slike tilsynelatende motsigelsesfylte oppfatninger. Selv om karmadoktrinen så godt som alltid aksepteres i prinsippet, godtar man på samme tid en rekke rivaliserende oppfatninger. Man tilbakeviser ikke karmadoktrinen som sådan, snarere betraktes disse rivaliserende oppfatningene som modifiseringer av den. Astrologien berører også dette problemkomplekset. Den knytter seg i teorien strengt opp mot den rene karmadoktrinen, men i praksis er man derimot innstilt på at en både kan og bør forsøke å modifisere ens karmiske gjeld, for å manøvrere seg på best mulig måte gjennom livet.
Før jeg drøfter astrologiens tilknytning til karmadoktrinen vil jeg imidlertid kort beskrive astrologisk praksis i India mer generelt. Hovedtyngden vil ligge på det man kan kalle dagens folkelige astrologi, slik den kommer til uttrykk bl.a. i rådgivingssesjoner hos astrologer, nåtidige astrologiske magasiner og bøker, og tilbedelsesritualer i templer. Selv om astrologi praktiseres av de aller fleste religiøse grupperinger i India, vil jeg i særlig grad ta for meg hinduers forhold til astrologi. Av plasshensyn vil astrologiens tekniske aspekter i liten grad bli omtalt, den interesserte leser henvises til Jørgensen (2002:20-30) eller til Martin Ganstens svært stringente redegjørelse (2003:69-113).
ASTROLOGISK PRAKSIS
I det indiske samfunnet fungerer astrologen som en type universell rådgiver. Svært mange får horoskopet sitt stilt like etter fødsel, og vil senere kontinuerlig søke råd hos astrolog gjennom livet. Mennesker fra alle sosiale lag rådspør ham – det er i de aller fleste tilfeller en mann – om alle typer problemer og utfordringer i hverdagen; sykdom, karriere, familieproblemer etc. Han gir råd på flere måter, men først og fremst identifiserer han problemet rent astrologisk. Det er oftest en eller flere planeter (graha) som er syndebukkene, ikke sjelden Saturn eller Mars. Videre gir han et tidsperspektiv, ved å forutsi hvor lenge den problematiske innflytelsen vil vare. Til sist tilbyr han et utvalg avvergingsmidler som kan fjerne eller avverge problemet. Man kan si det med legens sjargong; han stiller diagnose og foreskriver medisin.
Astrologens sosiale funksjon bør ikke undervurderes. I og med at han trøster og beroliger, gir konkrete råd, og ikke minst tar seg tid til å prate med mennesker om deres problemer, er det et element av ”psykolog” eller sjelesørger i ham. Da jeg overvar konsultasjoner hos ”bydelsastrologen” Subedar Singh i Lucknow, virket det som om terskelen var lav for å stikke innom, og konsultasjonene var i stor grad preget av åpenhet og toveiskommunikasjon. Det er liten tvil om at mange erfarne astrologer besitter en stor mellommenneskelig kompetanse ervervet gjennom årelang praksis. Fleksibiliteten innebygd i systemet og den muligheten astrologen har til å vektlegge bestemte sider ved det medvirker til at det blir mulig å etablere en dialog om vanskelige livsspørsmål, og ikke bare få en monologisk utlegning av horoskopet.
Videre opptrer astrologen som den prototypiske sannsiger når han forutsier framtidige hendelser og tidfester hvor lenge problemer vil vare. Det vil også være mulig å betegne ham som en type prest eller i det minste en religiøs spesialist, når han f.eks. gir råd om å resitere mantraer, faste, bære amuletter eller å utføre puja. Tatt i betraktning hinduismens pluralistiske gudsforestillinger, er det ikke overraskende at planetene også har blitt en del av det hinduistiske panteon. Selv om de får ulik grad av religiøs oppmerksomhet, har de utvilsomt fått en viss posisjon, noe jeg skal komme tilbake til.
Astrologien dreier seg dypest sett om å kartlegge selve tiden og dens virkninger. Astrologi kalles da også hora shastra, som betyr ”vitenskapen om tiden” eller strengt tatt ”vitenskapen om timen”. En vanlig sanskritterm for astrolog er kalajña, ”den som kjenner tiden” (Gansten 2003:50). Astrologien skriver seg dermed inn i en nærmest panhinduistisk forestilling om tiden som en autonom kraft; tiden har varierende kvaliteter per se, og den tvinger i seg selv fram tingenes fullendelse, for eksempel den personifiserte Tiden, Kala, i Mahabharata (Adi Parva, seksjon 1, s 14). I hverdagslivet innebærer dette synet på tid at hinduer er avhengige av astrologer for å fastsette muhurta, gunstige tidspunkter for viktige handlinger. Dette gjelder ikke minst ritualer som for eksempel bryllup; hvor astrologen i tillegg griper inn selve prosessen med å velge ektefelle, gjennom å undersøke og godkjenne ektefellenes kompatibilitet (Jørgensen 2004). Astrologer har også ansvaret for å kalkulere den temmelig komplekse hinduistiske religiøse kalender pañchanga; som tidfester religiøse høytider og festivaler, samt generelt gunstige tidspunkter for bestemte aktiviteter på basis av sol-, måne-, og til en viss grad planetbaserte tidsinndelinger. Det synes likevel som om kalendermakerne oftest er spesialiserte innen sitt domene, og den gjengse astrolog vil vanligvis konsentrere seg om rådgivning.
Å KARTLEGGE KARMISK GJELD
I det følgende vil jeg først skissere opp karmamodellen slik den kommer til uttrykk i hinduistisk og astrologisk teori, deretter følger en diskusjon av hvordan astrologiske klienter forholder seg til dette i praksis. Dette vil forhåpentligvis få fram noe av spennvidden mellom teori og empiri. Jeg følger Babb (1983:162-163) når han advarer mot den metodiske feilslutning at karmaforestillinger slik de kommer til uttrykk i mer eller mindre kanoniserte filosofisk/religiøse tekster, på en umiddelbar måte skulle styre hinduers hverdagslige handlinger og forestillinger. Dette ville være å ukritisk ekstrapolere empiri fra filosofi. Som et eksempel på hvor skjevt et slikt perspektiv kan føre, viser Babb til den svenske nobelprisvinneren i økonomi, Gunnar Myrdals Asian Drama : An Inquiry into the Poverty of Nations (1968). Her argumenterer Myrdal for at karma som filosofisk idé leder hinduer inn i en fatalisme som hindrer økonomisk utvikling. Beklageligvis har denne forestillingen om karma som beinhard fatalisme fått et visst nedslag, for eksempel den formelaktige hindu i slummen som aksepterer sitt miserable liv på grunn av karmaloven som mange av oss stiftet bekjentskap med i skolen.
Inderne ble i de første par århundrene i vår tidsregning kjent med hellenistisk fødselsastrologi, via handelskontakt og greske kolonier på vestkysten av India (Pingree 1997:33-35). De eldste tekstene er i stor grad rene oversettelser fra gresk til sanskrit, og selve tittelen på det eldste overlevende manuskript Yavanajataka, ”Grekernes fødselsastrologi”, fra ca 270 e.v.t., viser jo tydelig den greske innflytelse. For øvrig er dette en versifisering av et enda eldre manuskript fra ca 150 e.v.t., av en som kaller seg Yavaneshvara, ”Grekernes konge” (Yavanajataka, bd. 1, s. 5). Selv om inderne til en viss grad inkorporerte egne forestillinger, kan man si at inderne på sett og vis overtar et fiks ferdig system fra grekerne. I og med at fødselsastrologien postulerte at et menneskes fødselshoroskop kunne forutsi dets livsløp, innså man at dette måtte knyttes til forestillinger om karma. Astrologien ble dermed tidlig oppfattet som et teoretisk verktøy til å avlese et menneskes karma. I utgangspunktet passer astrologi og karmadoktrinen sammen som hånd i hanske; karmadoktrinen fungerer som en teoretisk forklaring av astrologisk innflytelse, og fødselshoroskopene fungerer som en praktisk applikasjon av karmadoktrinen. Den klassiske 500-talls-astrologen Varahamihira skriver således i Laghujataka (1.3): “This subject shows the results of the good and bad karma accumulated in another life, as a lamp shows objects in the dark” (som sitert og oversatt i Stone 1981:96).
Det er vanlig å sortere karma i tre kategorier; samcita, prarabdha og agamin. Samcita refererer til den akkumulerte karma som ligger latent, prarabdha viser til den karmiske gjeld som allerede er begynt å operere, og agamin viser til framtidig karma knyttet til handlinger som man planlegger å gjøre (Raman 1993:29-30). Selv om disse typene karma egentlig er gjensidig avhengige av hverandre, vil man si at astrologien hovedsakelig dreier seg om prarabdha karma, og det er denne type karma jeg refererer til i forbindelse med fødselsastrologi.
Hva er det da man bruker fødselshoroskopet til i praksis? På hvilken måte kartlegges karma? Horoskopet som helhet gir som sagt et bilde av den enkeltes grunnleggende livsvilkår og deres sannsynlige utvikling over tid. Mer presist dreier fødselsastrologien seg i hovedsak om 1) å antyde ens grunnleggende livsvilkår angående familie, yrke, helse etc., 2) å tidfeste ens gode og dårlige perioder, og 3) å antyde hva som sannsynligvis vil skje da. I tillegg vil astrologen 4) gi både praktiske og religiøst betonte råd om hvordan en kan minske negativ planetarisk innflytelse og dra nytte av den positive, og 5) tidfeste når en skal iverksette slik praksis. Man kan dermed si at astrologien kartlegger ens karmiske gjeld (1, 2 og 3) og tilbyr måter å modifisere den på (4 og 5).
Det niende hus – ”hellets sted”
Astrologien opererer med tolv hus (bhavaer), som astronomisk sett er tolv sektorer som er forbundet med Jorden og definert toposentrisk i forhold til fødestedet. Jordens rotasjon om sin egen akse innebærer at alle planetene går gjennom hvert av husene i løpet av et døgn. Disse husene representerer sentrale livsområder som settes opp i bipolar form, slik at et gitt hus alltid har et motsatt hus som dreier seg om temaer som er direkte opposisjon, men som likevel – og nettopp derfor – er spesielt viktig å ta i betraktning. Vi kan ta to av de fire viktige ”hjørnehusene” (kendra) som eksempel. Dette er tiende hus (nær senit) som dreier seg om yrke, far og offentlig liv; kontra det fjerde hus (nær nadir) som dreier seg om ens hjem, mor og privatliv. Livsområdene som husene representerer, vil være mer eller mindre gunstig påvirket av planetposisjoner i et gitt horoskop, og astrologen stiller sin (karmiske) diagnose på bakgrunn av dette. Samtidig vil husene bli mer eller mindre gunstig påvirket gjennom livsløpet, og astrologen forventer dårlige eller gode resultater på de gjeldende livsområder på gitte tidspunkter. Men er husene gunstig stilte i utgangspunktet, vil selv dårlige planetperioder ikke kunne gjøre mye skade. På lignende vis vurderer astrologen planeter og tegn, men detaljerte tolkningsregler utelater vi i denne sammenheng.
Selv om horoskopet i sin helhet uttrykker personens karma, analyserer astrologen Subedar Singh i Lucknow spesielt det niende hus for å få et generelt inntrykk av personens karmiske gjeld. Det niende hus kalles ofte for bhagyasthana (”hellets sted”), og begrepet bhagya (”hell”) knyttes således tett opp til karmabegrepet. Singh hevder at karma har proporsjonal sammenheng med mengden av hell i livet, på den måten at ”Previous lives’ karma is converted into bhagya”. Mengden hell bedømmes hovedsakelig ut fra posisjonen til herskeren over niende hus – f.eks. skulle min karma ifølge Singh være god fordi Månen, herskeren over niende hus, er i tegnet Tyren, hvor Månen har en eksaltert posisjon. Å være ”født under en heldig stjerne” har altså en konkret betydning i astrologien.
Det er interessant at astrologien på denne måten inkorporerer begrepet bhagya. Selv om en vanlig betydning av ordet er ”hell”, som Singh sier, betyr det også i en mer generell forstand ”skjebne”. Slik han tolker det synonymiseres bhagya med den generelle kvaliteten til prarabdha karma, og gir seg uttrykk i grad av hell og lykke i livet. Det kan virke som om mange hinduer oppfatter karma på en slik måte; god karma gir en kontinuerlig medvind av hell gjennom livet, som gjør at selv små anstrengelser gir betydelige positive resultater. Motsatt vil dårlig karma innebære en slags kontinuerlig motvind, slik at store anstrengelser i beste fall gir helt marginale positive resultater. Selv om ens generelle prarabdha karma (”skjebne”) på denne måten antydes i fødselshoroskopet, vil denne med- eller motvinden variere etter hvor gode eller dårlige planetinnflytelsene er på et gitt tidspunkt.
Saturn – karmas herre
I klassisk astrologi i Vesten kalles Saturn Den store ulykkesbringer, og i India er han også den mest fryktede planetgud. Hans vanligste navn er Shani eller Shanidevata, som direkte oversatt betyr ”langsom”, eller ”den langsomme gud”, fordi han som den ytterste av planetene beveger seg svært sakte. I tråd med dette har han herredømme over fenomenet tid som sådan, som også kommer til uttrykk i et av hans mindre brukte navn, Kona, som er en sanskritifisering av hans greske navn Kronos, ”tid” (Brihajjataka 2,2). Som Tidens herre er han naturligvis forbundet med gjenfødselsprosessen samsara, og har fra de tidligste tider blitt knyttet til duhkha, sorg og lidelse, som jo dypest sett er uløselig knyttet til livet i samsara (se for eksempel de to klassiske astrologiske tekstene Brihajjataka 2,1 og Brihat Parasara Hora Sastra 3,13). Derfor ser vi at Saturn på den ene side hersker over asketer og andre som søker frelse, trolig fordi de faktisk søker å transcendere selve tiden og samsara; og på den andre side knyttes han til syke, fattige og utstøtte, som på et vis også kan sies å være ”fanget av tiden” – lidelsene i samsara oppleves prekært. I astrologisk tolkning hersker Saturn over menneskers livslengde (ayurdaya), slik at en gunstig posisjon i fødselshoroskopet indikerer langt liv, og motsatt vil en ugunstig posisjon varsle kort liv.
Ifølge myten fikk Solen og Chaya (”skygge”) ni sønner, hvorav Saturn og Yama tidlig utviste et spesielt destruktivt potensial. Derfor knyttet Shiva dem til seg som sine hjelpere. Yama ble utnevnt til hersker over døden, og Saturn fikk oppgaven å straffe i henhold til karma og kalles derfor karmas herre (Trivedi og Trivedi 2000:127). Saturn kontrollerer dermed nedbetaling av karmisk gjeld på mandat fra Shiva, og det er hovedsakelig den negative karmiske gjeld som er innenfor hans domene.
Saturn er den som i størst grad tidfester karmisk nedbetaling; den som setter terminbeløp og forfallsdatoer for den karmiske gjeld, så å si. Spesielt viktig i denne sammenheng er den fryktede syv-og-et-halvt-års-periode som kalles sarhe sati på hindi. Denne perioden forekommer når Saturn transitterer, dvs. beveger seg gjennom, det tegnet Månen står i i horoskopet, samt de to nabotegnene til dette. Dette er en astrologisk faktor som er meget fryktet i folkelig tradisjon. Det finnes mange myter og historier om kjente konger og guder som plages av sarhe sati. Fortellingen Shani Mahatmya, ”The Greatness of Saturn” forteller om den kjente kong Vikram Aditya i Ujjain (Svoboda 1998). Han prøver å avgjøre hvilken av planetene som er den mektigste, men kommer i skade for å fornærme Saturn. Det utmales i det vide og brede hvordan han under sarhe sati utsettes for den ene ulykken etter den andre; han mister tronen og faller i aktelse, og får endatil hendene og føttene hugget av på grunn av en falsk anklage om tyveri. Etter at perioden er over, blir han imidlertid gjeninnsatt på tronen, og lemmene blir satt på plass av Saturn. Denne oppreisningen i etterkant er et viktig poeng, og antropologen Judy Pugh siterer en informant som forklarer hvordan et menneske vil oppleve denne perioden: ”This planet will throw him down and after throwing him down, he lifts him up again” (Pugh 1981:154). En asket som holdt til ved Saturn-tempelet i Lucknow, ristet megetsigende på hodet da jeg fortalte ham om min nylig påbegynte sarhe sati, og gjorde det klart at jeg ville få noen vanskelige år.
Saturn (Shani), Herren over karma, er den mest fryktede av planetgudene
I og med at Saturn bruker omkring tredve år på en runde i Dyrekretsen, vil omtrent en fjerdedel av et vanlig livsløp være under Saturns negative herredømme i sarhe sati-periodene. Det er et forholdsvis langt tidsrom, tatt i betraktning dens fryktede virkninger. I tillegg opererer indiske astrologer med bestemte planetperioder (dasha), og Saturn vil påvirke et menneske i sin planetperiode som varer nitten år ifølge det viktigste planetperiodesystemet vimshottari dasha; samt i sine underperioder som varer drøye tre år. Man kan også forvente at karmiske virkninger vil kunne inntreffe i alle planetperiodene, men disse vil generelt ha en mindre alvorlig karakter. De andre planetene vil i deres respektive planetperioder kunne signalisere hendelser som er spesifikt knyttet til deres natur og relative stilling i fødselshoroskopet.
Å MODIFISERE KARMISK GJELD
I astrologisk rådgivning gis det i stor grad praktiske råd. Hvis for eksempel en forretningsmanns horoskop antyder at han vil gå inn i en dårlig periode knyttet til yrket sitt, blir han frarådet økonomiske spekulasjoner i denne perioden. Denne type råd er lite relatert til religiøse forestillinger i og for seg (hvis man ser bort fra selve overbevisningen om at det eksisterer astrologisk innflytelse). Det som er mer interessant, er at disse praktiske rådene som regel alltid blir ledsaget av avvergingsmidler av mer religiøs art (upaya), som man gjør bruk av for å avverge planetenes negative innflytelse. Dette kalles også shanti – pasifisering av planetene (Gansten 2003:50). Slike avvergingsmidler kan være å bruke bestemte edelsteiner i ringer, bruke amuletter med yantraer, resitere religiøse tekster, mantraer og japaer, faste, utføre tilbedelsesritualer til planetene eller andre guder. I det hele tatt virker det som om at religiøs fromhet og moralsk livsførsel anses å motvirke planetenes skadelige innflytelse. Det er også en betydelig overlapping av bruk av avvergingsmidler; man vil ofte benytte seg av flere for å motvirke samme problem, i tillegg til at man tar mer praktiske forholdsregler. De fleste avvergingsmidlene er ikke astrologiske særfenomen, de trekker veksler på mer eller mindre vanlige religiøse og moralske praksiser. Ved bruk av avvergingsmidler vil det være viktig å starte kuren på et riktig tidspunkt; en bør starte eller utføre kuren på den ukedagen som beherskes av den ugunstige planet, ettersom de syv ukedagene korresponderer med de syv himmellegemene. Dette korrespondanseforholdet er jo også kjent i Europa, og gjenspeiles i ukedagenes navn på flere europeiske språk. Jeg vil i det følgende drøfte spesielt to typer avvergingsmidler som er forbundet spesifikt til astrologisk avverging, nemlig puja til planetgudene og bruk av edelsteiner i ringer.
Puja for Saturn og andre planetguder
En svært viktig type avvergingsmidler for å avverge negativ astrologisk innflytelse dreier seg om å utføre puja for planetguder, for å blidgjøre dem slik at de viser nåde og reduserer den dårlige karmiske innflytelse. I og med at Saturn jo oppfattes som herre over karma, er puja for ham det vanligste. Ved bredden av elva Gomti i Lucknow er det et tempel for Saturn. Hver lørdag, Saturns dag, blir det benyttet av mange mennesker i alle aldre og av begge kjønn. Døren inn til tempelet er svart og laget av jern; jern er Saturns metall og svart hans farge. Inne i tempelet er en omtrent meterhøy svart statue av Saturn ridende på en hannbøffel. Bøffelen representerer det undertrykte og foraktede, og symboliserer Saturns tilknytning til kasteløse, asketer, fattige og i det hele tatt randsonen av samfunnet. Det henger også en klokke på veggen, som ikke først og fremst har en praktisk funksjon, men symboliserer at Saturn hersker over tiden.
I likhet med vanlige puja-ritualer ofres blomster og røkelse, men også substanser særpreget for Saturn, nemlig sennepsolje, svarte linser og svarte sesamfrø. Sesamfrøene er mye brukt til å utvinne olje av, og sammen med sennepsoljen henspeiler de på Saturns yrke som oljepresser. To prester resiterer mantraer mens de smører en blanding av sesamfrø og sennepsolje på pannene til deltakerne. Mange av deltakerne synger også mantraer halvhøyt mens blomster, røkelse, sesamfrø, linser og olje fordeles over Saturn-statuen. Utenfor tempelet er det oppstilt to steintavler hvor det står skrevet en tekst Shani calisa, til ære for Saturn. Denne teksten er også å få kjøpt i små hefter til bruk i hjemmet. Mange står foran tavlen og leser høyt mens de gjør ærbødig hilsen (namaskara-gest). På lørdager er det som regel en ansamling tiggere utenfor Saturn-templene. Dette har sammenheng med at Saturn knyttes til fattige, syke og utstøtte mennesker, og blidgjøres når man viser omtanke for dem. Det er vanlig å høre tiggere andre steder i byen som på lørdager spør forbipasserende ”vær så snill å gi i Herren Saturns navn”.
Det er nok vanligere å tilbe Saturn i tempelet enn i hjemmet; det er nemlig en gjengs oppfatning at det er skadelig å oppbevare bilder eller statuer av ham i huset. Til og med skulptører kan nekte å framstille en statue av ham. Hvis man likevel ønsker å utføre puja hjemme, kan man for eksempel skrive Saturns navn på en papirlapp, og bruke denne i stedet for et bilde eller statue. Noen få informanter oppga at de gjorde enkle tilbedelsesritualer for Saturn. En ung student fortalte at han etter råd fra astrolog pleide å lese i Shani calisa hver lørdag, og donerte sennepsolje, rødt fargestoff laget av bly (sindura) og småpenger til tiggere. Astrologen Subedar Singh forklarte at han hver dag resiterte ti av Saturns mange navn for å avverge ubehagelige hendelser.
En åpenbar grunn til å tilbe Saturn er hvis astrologen har identifisert en problematisk plassert Saturn i horoskopet, og pålegger personen å gjøre puja til ham for å mildne hans skadelige innflytelse. Det hender også at man tilber Saturn på eget initiativ hvis man rammes av forskjellige typer problemer, og det er heller ikke uvanlig å gjøre det simpelthen for å hedre ham uten en spesiell foranledning.
Saturn-tempelet i Lucknow en lørdag. Foto: Jørg Arne Jørgensen
I visse tilfeller kan man henvende seg til en annen gud, for å anspore denne til å gripe inn overfor planetguden. Apeguden Hanuman blir ofte ansett som den mest kompetente guden til å motvirke planetarisk innflytelse, og han sies å kunne ”gripe planetene i sin hånd” (Pugh 1983:136). Hanuman motvirker i særdeleshet skadelig Saturn-innflytelse, og astrologen Singh pleide å besøke apeguden Hanumans tempel på lørdagene i stedet for Saturns tempel. Det fins en fortelling fra Ramayana som forklarer hvorfor tilbedelse av ham motvirker Saturns dårlige innflytelse. Demonen Ravana hadde tatt Saturn til fange og hengt ham opp ned i et fangehull i byen Lanka. Hanuman kom til unnsetning og satte fyr på byen, men oppdaget til sin forbløffelse at byen ikke brant ned. Han fikk da øye på Saturn som hang der, som lovet at hvis Hanuman satte ham fri, skulle han straks sørge for at Lanka ble nedbrent. Det gjorde Hanuman, og med sitt blikk la Saturn hele byen i aske. Som takk lovet Saturn aldri mer å plage Hanumans hengivne.
Vi ser også en viss gjensidig identifikasjon eller overlapping mellom planetguder og andre hinduguder i fenomenet som kalles vrata. Dette religiøse ritualet har i de siste 30-40 årene blitt stadig viktigere i folkelig hinduisme, spesielt blant kvinner, og utføres for å oppnå ulike goder eller unngå vanskeligheter, ofte av karmisk natur (Wadley 1983). Vrata oversettes ofte med ”løfte” og det dreier seg om å utføre fortjenstfulle handlinger som å faste eller å våke om natten, kombinert med bestemte tilbedelsritualer, samtidig som det leses en bestemt fortelling (katha). Vrata berører astrologisk tankegang ved at ritualene svært ofte knyttes til hver av ukedagene og deres planetariske hersker; det vil ofte foreskrives tilbedelse for en planetgud, samtidig som denne også medvirker i fortellingen. Vrata-ritualene beskrives i billige hefter, og Saptavar vrat katha (”Vrata og fortelling for de syv dagene”) er blant de mest populære (Wadley 1983:151). Når vrata-utøverne vil modifisere sin karma, ser vi at de ofte tilber planetguder eller kjente hinduguder som identifiseres med dem, og de gjør det med ritualer og fortellinger som knytter seg opp mot planetgudene (Jørgensen 2004:73-79).
Edelsteiner
Bruk av edelsteiner i ringer på fingrene er kanskje det vanligste avvergingsmiddel for å avverge skadelig planetarisk innflytelse. Muslimer, som naturligvis vil vegre seg for å utføre puja, resitere mantraer eller bruke andre avvergingsmidler som assosieres til hinduistisk tradisjon, gjør i stor grad bruk av edelsteiner (Pugh 1983b:293). Det finnes mange små gateutsalg hvor man kan få laget ringer på bestilling. I det astrologiske system av tilknytninger og korrespondanser, har alltid tilknytninger til metaller og edelsteiner vært viktig – eksempelvis heter kvikksølv mercury på engelsk, og sølv heter candi på hindi, etter månen (Candra). Trolig tenker man seg at edelsteiner og metaller har en rent mekanisk virkning ved at de nyttiggjør seg okkulte krefter basert på disse skjulte korrespondansene. I tillegg har de jo en rent mnemonisk sideeffekt – i og med at de alltid er synlige, minnes man til stadighet på å arbeide med problemet. Steinene kan brukes for ”akutthjelp” i forbindelse med vanskelige planetperioder, for å styrke svakheter i fødselshoroskopet. Det finnes ni edelsteiner (navaratna) knyttet til planetene, se for eksempel Tulli (1996:243). Det vil være gunstig å bruke det metallet som knyttes til den bestemte planeten. I alminnelighet vil gull også være meget bra. Det påpekes ofte at kvaliteten og vekten på metallene og steinene er proporsjonal med effekten. Dette betyr at å følge astrologens råd kan innebære betydelige kostnader.
Man kan skille mellom to ulike skoler når det gjelder bruken av edelsteiner. La oss si at astrologen fastslår at ens problemer skyldes Mars (Kuja, Mangala), som i utgangspunktet regnes som en negativ planet. Ifølge den ene skolen vil astrologen anbefale å bære steinen rød korall som er knyttet til Mars, for slik å gjøre denne planeten sterkere og mer velgjørende. Den andre skolen vil derimot fraråde å bære rød korall, da dette bare vil styrke Mars’ negativitet. Det vil være bedre å bære steiner som knyttes til de gunstige planetene i horoskopet, for å øke deres positive styrke som en motvekt til Mars.
Et eksempel som illustrerer slik rådgivning er kvinnen i tredveårene som besøkte Singh for å få råd angående visse uoverensstemmelser med sin sjef (som enke var hun nødt til å ta lønnsarbeid). Hun foreslo selv at bruk av en ring med edelsteinen blå safir (nilam), som er knyttet til Saturn, kunne avhjelpe situasjonen. Singh frarådet dette, grunnet at denne bestemte steinen kunne være farlig i en del sammenhenger. I stedet beroliget han henne med at hennes Saturn har en glimrende plassering i hennes fødselshoroskop, den er eksaltert i Vekten i det velgjørende ellevte hus, og siden den derfor hersker over det andre hus som står for økonomi, var det lite trolig at hun ville oppleve nevneverdige problemer i denne retning. Eksempelet viser for det første at mange lekfolk har en viss kjennskap til bruk av edelsteiner. For det andre oppfatter astrologen tydeligvis edelsteiner som såpass kraftfulle at man ikke bør tukle med dem unødvendig. For det tredje ser vi at man alltid tar utgangspunkt i fødselshoroskopet; for selv om kvinnen opplever vanskeligheter, vil disse ikke kunne utvikle seg i alvorlig retning hvis fødselshoroskopet ikke antyder problemer knyttet til livsområdene yrke og økonomi.
Astrologiske avvergingsmidler kontra karmisk gjeld
Som vi har sett, fremholder astrologien at det slett ikke er umulig å forandre ens prarabdha karma, ens karmiske gjeld som skal nedbetales i dette livet. Rent logisk forutsetter jo spådomssystemer en form for balanse mellom forutbestemthet og fri vilje, ellers hadde de mistet hele sin legitimitet. Hvis kosmos ikke har en viss grad av forutbestemthet er det umulig å etablere et spådomssystem. Hvis kosmos derimot er fullstendig forutbestemt, faller poenget med å forutsi hendelser bort – man søker jo nettopp å unngå de problemene som er forespeilt!
Det forhold at man forsøker å avverge negativ karmisk gjeld, må ikke tolkes dithen at alle mulige karmiske virkninger kan overvinnes. Det dreier seg i realiteten om et styrkeforhold mellom karma og den frie vilje. Meget sterke astrologiske indikasjoner er et tegn på virkelig kraftig karmisk gjeld, og mange vil nok oppfatte dette som noe i retning av uavvendelig. Astrologen Krishna Kumar Pathak skriver det slik i en artikkel i Indias mest kjente engelskspråklige astrologiske magasin, The Astrological Magazine: ”Genuine and experienced astrologers have always adhered to the view that astrological remedies have quite limited application as they are found to work only in case of minor and not of very major afflictions. Inevitable happenings due to major planetary afflictions cannot be remedied and therefore, have to be borne cheerfully.” (Pathak 2000:142). Mange hinduer vil være enige, og oppfatte særdeles sterke innflytelser som hinsides selv gudenes innflytelse (Pugh 1983:136). En myte i historien Shani Mahatmya illustrerer dette. Shiva la seg på bunnen av Ganges for å avverge Saturns skadelige innflytelse i perioden sarhe sati. Da Shiva etterpå konstaterte triumferende til Saturn at han ikke hadde greid å gjøre noe med ham, påpekte Saturn lakonisk at han jo hadde fått ham til å ligge på bunnen av Ganges i syv og et halvt år… (Svoboda 1998:136).
Når det er sagt, vil det i hengivenhetstradisjoner alltid være et visst rom for at Gud kan gripe inn. I mange av de omtalte vrata-heftene loves man at den angjeldende gud vil kunne annullere kraftig karmisk gjeld, til og med drap av en brahmin (Wadley 1983:156). Også når det gjelder livslengde, som astrologien som nevnt har metoder for å forutsi, oppfatter astrologen Singh det slik at Gud uansett har det siste ord: ”Only God knows when we’ll die”. Likeledes vil muslimer som benytter seg av astrologi forstå det slik at Allah i prinsippet har total kontroll over planetene, og kan gripe inn hvis han vil (Pugh 1983:137).
Vi har sett at begrepet karma er en sentral del av astrologiens teoretiske rammeverk. Mine observasjoner tilsier imidlertid at det er mindre viktig i praktisk rådgivning. Ingen av mine informanter rapporterte at de på en direkte måte hadde diskutert karmiske spørsmål med astrolog. Selv om tidligere inkarnasjoner er et tema i klassiske astrologiske tekster, hørte jeg ikke om noen som brakte dette på bane i astrologiske konsultasjoner. Man er øyensynlig ikke veldig interessert i karma per se, snarere er man opptatt av konkrete forutsigelser og råd relatert til dagliglivet – man ønsker å minimalisere problemer og maksimere velstand og lykke. I forhold til slike siktemål har karmiske spørsmål en ganske annen valør, de kan oppfattes som livsfjerne, og i bunn og grunn overflødige for en praktisk innstilt klient. Dette støtter opp under forestillingene om at den gjengse hindu i det store og hele har et temmelig pragmatisk og konkret forhold til karma (Keyes 1983:2), og at betydningen av karma i hinduismen lett kan overdrives (Jacobsen 2003:84).
Selv om de aller fleste hinduer i utgangspunktet er klar over at astrologi dypest sett handler om karma (jf. Pugh 1983:134), ser det ut som man i liten grad reflekterer over at det i den rene karmadoktrine ligger en ultimat, moralsk rettferdighet, og at å manøvrere seg bort fra problemer som astrologisk er forespeilt, vil derfor innebære at man forhindrer fullbyrdelse av den moralske rettferdighet! Min erfaring er at klientene ofte biter seg merke i hvilken planet som forårsaker problemene de opplever, men de forfølger i liten grad årsaksrekken videre slik at de i denne planetens virkninger mottar de moralske følgene fra sin egen karmiske fortid. De opplever altså i liten grad at de fortjener de uheldige livsomstendighetene; dermed tar de dem sjeldent inn over seg og reflekterer over bot, skyld og anger.
Astrologiske avvergingsmidler blir altså i liten grad i sett et karmisk lys; snarere virker det som om man forholdsvis ureflektert oppfatter dem ganske enkelt som problemfordrivere. Problemer og ulykker som skyldes astrologisk innflytelse oppfattes fortrinnsvis som skadelige innflytelser uten moralsk tilknytning til individet selv, og ikke som individets innhøsting av dårlig karma. Boken The Karmic Theater av sosiologen Perinbanayagam fra Sri Lanka, gir et talende eksempel. En astrologisk klient forklarer hvordan han personlig oppfatter og gjør bruk av astrologi: ”In short, it tells me to have an umbrella, as a shower of rain may come along any moment” (Perinbanayagam 1982:152). Det avgjørende blir i realiteten om man på basis av astrologens råd greier å manøvrere seg gjennom de vekslende kosmiske innflytelsene.
SAMMENFATNING
Astrologi er den desidert største og mest prestisjefylte av spådomskunstene i India. I dagliglivet fungerer astrologer som universelle rådgivere for store deler av den indiske befolkning, og de er sentrale i utregningen av den kompliserte religiøse kalender. Da den greske fødselsastrologien ble kjent i India i løpet av de første århundrene e.v.t. falt den i fruktbar jord, og man betraktet tidlig karma som et teoretisk rammeverk for astrologien. Astrologiske tjenester kan betraktes som en praktisk applikasjon av karmadoktrinen. Man mener å kunne avlese et menneskes prarabdha karma i fødselshoroskopet, både i utgangspunktet via de grunnleggende temaer i fødselshoroskopet, men også forutse utvikling over tid ved planetperioders og transitters innvirkning. Astrologer foreskriver en rekke praksiser som tenkes å kunne avverge skadelig planetarisk/karmisk innflytelse. Foruten praktiske råd foreskriver astrologer i tillegg mange typer mer religiøst funderte avvergingsmidler; hvorav to viktige typer er puja til planetguder, spesielt Saturn, og bruk av edelsteiner i ringer på fingrene. Andre avvergingsmidler som amuletter, resitering av religiøse tekster, mantraer og japaer, faste og lignende trekker veksler på mer eller mindre vanlige hindupraksiser. Det ser videre ut som om at religiøs fromhet og moralsk livsførsel i alminnelighet anses å motvirke planetenes skadelige innflytelse. Astrologen fungerer dermed som en religiøs ekspert med karma som spesiale; og astrologisk praksis representerer en folkelig og håndgripelig måte å forholde seg til karma på. Karma i sin rene form som en rigid, moralsk fatalisme blir avvist i folkelig astrologisk praksis. Man anser det som relativt uproblematisk å forsøke å modifisere ens prarabdha karma, og reflekterer i liten grad over at man da i følge klassisk karmatenkning forhindrer fyllestgjøring av den moralske rettferdighet. Selv om man altså både kan og bør forsøke å mildne de skadelige innflytelsene og forsterke de positive, vil noen innflytelser kunne regnes som så sterke at de praktisk talt blir å anse som uavvendelige. Men selv om det ser stygt ut i øyeblikket, så sier astrologien at alt har sin tid; i løpet av en viss tidsperiode vil den skadelige innflytelse ta slutt, og ulike avvergingsmidler vil kunne mildne innflytelsen så lenge.
LITTERATUR
Babb, Lawrence A. 1983. “Destiny and responsibility : Karma in Popular Hinduism.” I: Karma : An Anthropological Inquiry, s. 163-181. Charles F. Keyes og E. Valentine Daniel (red.). Berkeley: University of California Press.
Brihajjataka by Varahamihira. 1995. Oversatt og kommentert av P. S. Sastri. New Delhi: Ranjan Publications.
Gansten, Martin. 2003. Patterns of Destiny : Hindu Nadi Astrology. Ph.D.-avhandling. Stockholm: Almqvist & Wiksell.
India Today. 2001. Artikkel om astrologi som universitetsfag og intervju med Murli Manohar Joshi. India Today 17. sept. 2001, vol. 26, nr. 38, s 26-29.
Jacobsen, Knut A. 2003. Hinduismen. Oslo: Pax.
Jørgensen, Jørg Arne. 2002. Astrologien i India : En undersøkelse av astrologiens posisjon i det nordindiske samfunn og noen av dens tiknytningspunkter til hinduismen. Hovedoppgave i religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.
Jørgensen, Jørg Arne. 2004. ”‘Marriage Made in Heaven’ : Ekteskapsforberedelser og astrologi blant hinduer i Nord-India”. I: Chaos : Dansk-norsk tidsskrift for religionshistoriske studier 42/2004, s. 107-125.
Keyes, Charles F. 1983. “Introduction : The Study of Popular Ideas of Karma”. I: Karma : An Anthropological Inquiry, s. 1-24. Charles F. Keyes og E. Valentine Daniel (red.).
The Mahabharata of Krishna-Dwaipayana Vyasa. 2002. Oversatt av Kisari Mohan Ganguli. New Delhi: Munshiram Manoharlal Publ. (1. utg. 1883-1896)
Maharshi Parasara’s Brihat Parasara Hora Sastra. 1994. Oversatt og kommentert av Girish Chand Sharma. New Delhi: Sagar Publications.
Myrdal, Gunnar. 1968. Asian Drama : An Inquiry into the Poverty of Nations. London: Allen Lane/ The Penguin Press.
Navagraha. Gorakhpur: Gitapress.
Pathak, Krishna Kumar. 2000. ”Astrological Remedies and Their Limitations”. The Astrological Magazine jan. 2000, vol. 89, nr. 2. s. 142-143.
Perinbanayagam, Robert Sidhartan. 1982. The Karmic Theater : Self, Society and Astrology in Jaffna. Amherst: The University of Massachusetts Press.
Pingree, David. 1997. From Astral Omens to Astrology, From Babylon to Bikaner. Roma: Istitutio Italiano per L’Africa e L’Oriente.
Pugh, Judy F. 1981. Person and Experience : The Astrological System of North India. Ph.D dissertation, University of Chicago.
Pugh, Judy F. 1983. ”Astrology and Fate : The Hindu and Muslim Experiences”. I: Karma : An Anthropological Inquiry, s. 131-146. Charles F. Keyes og E. Valentine Daniel (red.). Berkeley: University of California Press.
Pugh, Judy F. 1983b. ”Astrological Counseling In Contemporary India”. I: Culture, Medicine and Psychiatry 7, s. 279-299.
Raman, Bangalore Venkata. 1993. Planetary Influences on Human Affairs. New Delhi: UBSPD. (1. utg. 1946)
Saptavar vrat katha. Delhi: Manoj Publications.
Shani calisa. Lucknow: Prakash Pustak Bandar.
Stone, Anthony Philip. 1981. Hindu Astrology : Myths, Symbols and Realities. New Delhi: Select Books.
Svoboda, Robert E. 1998. The Greatness of Saturn (Shani Mahatmya). Calcutta: Rupa & Co.
Trivedi, Mridula & T. P. Trivedi. 2000. ”Saturn in Pauranic Contexts”. The Times of Astrology jan. 2000, vol. 16, nr. 1, s. 127-134.
Tulli, Mahan Vir. 1996. The A to Z of Astrology. New Delhi: Sterling Publishers.
Wadley, Susan S. 1983. ”Vrats : Transformers of Destiny”. I: Karma : An Anthropological Inquiry, s. 147-162. Keyes, Charles F. og E. Valentine Daniel (red.). Berkeley: University of California Press.
The Yavanajataka of Sphujidhvaja. 1978. Oversatt og kommentert av David Pingree. London: Harvard University Press.
Jørg Arne Jørgensen 